MEXICO - Valle De Bravo Videoer fra 2003 til nedlasting, mimring og som en prewiev av den ORDENTLIGE filmen som kommer (WMV = Windows Media Video, vises f. eks. i nyere versjoner av Media Player):
Alle deltagere vil få tilbud om den ORDENTLIGE filmen når den er ferdig engang i april - mai............. Linker om Mexico og Valle de Bravo:
Bjørn Johansens memoarer fra turen i 2001 ".....ett reisebrev fra en PP2'er!!" Lang tur nedover.... Bodø - Oslo, Oslo - London, London - Mexico City. Vi ble mottatt på flyplassen i Mexico City av Tonny Karlsen og Ronny Helgesen som var arrangør av turen. Hadde truffet endel andre piloter i Oslo og i London, og begynte å skjønne at det ikke var bare meg med begrenset tid i lufta!!! Takk og pris, jeg trodde jeg var den eneste kun med PP2! Etter en tretimers busstur kom vi opp i fjellene til Valle De Bravo og ble innlosjerte i store luksuriøse bungalower med 6 - 10 piloter i hver. Det var en blanding av 17 - 18 Nordmenn og 20 Svensker, - spredt fra Gøteborg til Gällivare og Nordreisa! Neste morgen begynte rutinene som vi fulgte stort sett hver dag. Opp kl 07.30, - frokost og deretter med to minibusser en times tid til take off inn i fjellene "El penon del Diablo". På take off var det rimelig kontrollert kaos med nesten 40 stykker i vår gruppe og et par andre grupper med Amerikanere, Engelskmenn og endel lokale piloter. Selve Take Off plassen rommet bare 3 stykker samtidig, så det var å finne en åpning inne i skogen, legge ut skjermen, gjøre linesjekk og så dra sammen alt i en bylt for å vente i kø på start. Hver dag hadde Tonny & Ronny morgenbriefing (Morgenandakt) kl 10.00 på take off. T & R har vært 4 år på rad i Mexico og kjenner området veldig godt, - så de rådene de kom med hver dag var utrolig verdifulle for alle sammen. Spesielt for oss 5 - 6 stykker som hadde under 10 timer i luften. Og det viste seg i løpet av turen at endel av pilotene med både 200 og 400 timer i luften fikk bruk for T & R's råd om aktiv flyging, - være 100 % fokusert hele tiden, - og kjenne på seg selv og egne grenser!! Som grønnskolling med kun "lenestol flyging" i laminært heng i Nord - Norge var det en utrolig følelse å kunne dra hver dag ut å prøve seg på termikk. Jeg og en annen ganske fersk pilot ble plassert i bungalow sammen med T & R og fire stykker fra Tromsø. Takk kjære Gud at jeg var omringet av 2 mann fra landslaget (Ronny Helgesen og Per Arne Holmstad) og folk med hundrevis av timer i lufta!!! Så kanskje like mye som praktisk flyging lærte jeg utrolig av å bare snakke med og lytte til folk som er så genuint interesert i paragliding! Selv om jeg ikke har noe sammenligningsgrunnlag for å prøve å beskrive termikken der nede, så ble jeg rimelig fort klar over at forholdene var ganske tøffe! Og i løpet av fjorten dager så hadde vi benbrudd, skulder av ledd, brekt hånd og 5 nødskjermkast. Det litt paradoksale var at alle som skadet seg var veldig erfarne piloter. Selv fløy jeg mellom 45. min og halvannen time om dagen, totalt ca 8 timer. Man kunne ha fløyet 3 - 4 ganger så mye og det var endel piloter som gjorde det. Men med mine 7 timer loggført da jeg dro nedover var jeg rimelig mettet med en times "rock'n roll" i seletøyet, - inklapp høyre, venstre og dæven .......der kom visst fronten inn også....!!! Da var det godt å sitte med en helt ny Nova X - Act over hodet! Og med T & R råd om aktiv flyving, alltid være på hugget med bremselinene når man kjente at trykket i skjermen forsvant, - så hadde jeg aldri noen ordentlig ekle opplevelser med Nova'en! Innklappene ble snart noe som man ikke ble redd, de kom , - men med kjapp hendling så gikk de ut igjen stort sett av seg selv!! Men å fly som man gjør på kystheng i Norge med å sitte å nyte naturen etc. etc. var ikke så veldig smart når det kommer "kum - lokk" termikk - bobler peisanes opp i ræva på deg!!! Så dagen gikk med flyging fra kl. 10.30, da slo termikken inn. Jeg
prøvde en dag å Det var også et flysted rett ovenfor landsbyen hvor vi bodde som kaltes El Torre. Der kunne man fly heng / termikk fra ca 13.00, da slo termikken inn fra innsjøen og opp i fjellsiden. Landingen var ganske liten, en trekant omgitt av sjø, - trær og ett høyt industrigjerde! Så der kunne man om ettermiddagen sitte med en kald en i neven å betrakte endel spektakulære vann - landinger! Ikke noe alvorlig farlig, det var langgrunt ferskvann, - men utstyret fikk vaska seg! Det lå endel vario'er og radio'er i skrudd i småbiter til tørking der!! Landet selv to ganger der uten problemer, så jeg går ut fra at jeg kan få det godkjent som presisjonslanding til PP3! Jeg dro til Mexico nesten uten å vite hvor jeg skulle, - ante ingenting om flyforholdene der og kjente ingen som skulle nedover. Nå i ettertid har jeg bare ett ord å si om turen...: MEGABRA!! Jeg har absolutt ingenting å sette fingeren på med det opplegget T & R har fått til der nede. Topp innkvartering, - transport og veiledning! Det eneste måtte være at det skulle ha vært noen stykker fra Bodø Hang & Paraglider Klubb med på turen! Selve landsbyen var en opplevelse i seg selv. Valle De Bravo ser ut som en søvnig landsby fra det forrige århundre med ca. 25 000 innbyggere. Hadde man fjernet noen strømledninger så er det små hvite hus med røde tak og en stemning omentrent som en Spagetti - Western film fra New Mexico! Det er befriende å være to uker på meningsfull ferie kun sammen med lokalbefolkningen og ikke en eneste dritafull charterturist. Så har man lyst på å fly hver dag i de mest stabile flyforhold som finnes i verden, - treffe likesinnede i et fantastisk miljø med en utrolig smilende og vennlig lokalbefolkning, - ha noen late ettermiddager med god mat og inspirerende samtaler over kafebord (les:Paraprat!), - så er det bare å ringe Tonny & Ronny til neste år! ....it's only one thing I know........I'll be there next year!!!!!! |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
