23. oktober 1975 sto en annonse i avisene om et initiativ til å starte en klubb med formål hanggliding. Annonsen var satt inn av Odd Johnsen som dermed ble far til en livskraftig klubb i luftsportbyen Bodø.

HANG GLIDING
Interesserte innbys til å møte på
SAS Royal torsdag 23/10 kl. 1900.
Formål å starte Hang Gliding klubb.
Vel møtt!

Det var ingen tilfeldighet som gjorde at Bodø ble en av de to første klubber i landet. Tidligere i 1975 kom nemlig vingsersjant Tormod Veiby til 334 - skvadronen i Bodø. Han hadde tidligere gått på skole i Gøteborg og der kom han i kontakt med hangglidingen. Han tok med seg glideren til Bodø og lanserte dette for sine venner i Bodø Ballong Club. De første som fikk prøve denne innretningen skulle da bli Knut Hoff, Kenneth Olsen og Anders Holmen.

Noe senere i 1975 ville Tormod gjerne selge vingen siden den var til salgs av eierene i Gøteborg. Her kom Odd Johnsen inn i bildet. Etter å ha overvært Tormods utsprang over Ausvika sommeren 1975 mente Odd, som var og alltid vil være en luftsportsentusiast, at han endelig hadde funnet den sporten han hadde lett etter så alt for lenge. Han overtok glideren, og etter mye knall og fall var alt klart for dannelsen av klubben.

1976
Da Jeff Lowery kom hit til Bodø hadde han med seg et vidunder av en hangglider som de kalte "sst" eller "super swallowtail". Det var en vinge med etter datidens målestokk uhørte ytelser. Denne vingen skulle etterhvert bli spranget mange av oss tok ut i det store intet. Første store utfordring for klubbens nysertifiserte piloter var nordisk mesterskap i Åre i Sverige. Også der var man kommet tidlig igang og var vel noe mer organisert enn i Norge. Et titalls piloter dro nedover og gjorde en svært sterk figur, spesielt på den kunnskapsmessige delen, om ikke så sterkt på resultatlisten. Etter dette mesterskapet dro vi hjem fulle av inntrykk og ideer om hva vi selv kunne gjøre, og treningssugne til tusen tok vi fatt på hangglidersesongen.

1977
kom med planleggingen av tidenes største hangglider arrangement i Bodø, Midnattsol Cup. Dette arrangementet skulle vise seg å bli en kjempesuksess og Bodø ble verdenskjent for dette i luftsportskretser. 69 deltakere fra hele verden stod på startlisten og piloter i hundretall kom hit for bare å se og kanskje fly litt. Dermed var loddet kastet, Bodø Hang Glider Club hadde fått en posisjon som ledende i Norge.

1978
Nå ble en ny Midnattsol Cup arrangert med stor suksess, og Bodø hadde igjen befestet sin stilling som beste flysted i Europa. Dette året fikk klubben sine første instruktører ved at Odd Johnsen, Alf Eirik Hansen og Thor Solø ble sjekket ut. På slutten av dette året fikk klubben sin første store ulykke ved at New Zealanderen David Colin Bennet omkom etter å ha justert hangglideren sin slik at den ble farlig å fly. Dette førte klubben inn i en ny tid. Sikkerhetsarbeidet i sporten ble voldsomt intensivert, og med bakgrunn fra Forsvaret opprettet klubben et sikkerhetsutvalg og pressekontakter for å ivareta klubbens arbeid med disse emnene. Dette førte klubben enda en gang frem i lyset, og klubbens sikkerhetsarbeide ble retningsgivende for resten av landet og i mange land forøvrig.

1979
Dette året var Midnattsol Cup noe amputert - hovedsaklig fordi flygingens natur hadde endret seg noe ved at termikkflyging ble mer fokusert enn de trygge gode hangvindene som blåste på Keiservarden. Ikke desto mindre fikk vi for første gang en vinner fra Bodø, Peter Illing. Peter Illing og Gunnar Nordahl ble dette året uttatt til å representere Norge i VM i hanggliding i Grenoble, Frankrike. Dette året satte Alv Eriksen fra Bodø en distanserekord i Norge som sto ubeseiret i flere år: 25 km i strekning. (Denne turen er ennå i dag distanserekord for hangglider fra Keiservarden, med landing på Kjerringøy!).

1980
Den største opplevelsen i 1980 måtte vel for klubben være vårt 5 - års jubileum, som ble feiret med brask og bram. Kursaktiviteten hadde også ført til at vi fikk en underavdeling på Fauske. Instruktørene var stadig på reisefot, og kurs ble holdt fra Trondheim i sør til Svalbard i nord.

1981
Det første "stille" året for klubben, aktiviteten var stor, men ingen merkesaker var på kartet dette året. Mange piloter utenbys fra satte bodøpilotene i stevne gjennom hele året, og i tillegg til Midnattsol Cup'en var det et flygende år.

1982
Nok et stort år for klubben. Det tok ikke lang tid før et klokt hode hadde satt motor på hangglideren og gjenskapt brødrene Wright. Som vanlig dukket denne innretningen straks opp i Bodø, og Odd Johnsen var klar. Senere på året flyr Odd så sitt mikrofly som det kaltes strekningen London - Paris, en strekning kjent for sine flygende berømte foregangsmenn og flymaskiner. Dette året får Odd Johnsen oppkalt et fjell etter seg i Sverige, Odd's Hill rett over grensen fra Junkerdalen. Thor Solø deltar i skrivingen av den første instruktørhåndbok for hanggliding, og sammen med Stein Fossum utarbeider han vår første håndbok for hanggliding. Denne boken ble gjeldende i mange år. Midnattsol Cup'en ble en kjempesuksess for de som var her fordi været var så pent hele uken.

1983
Thor Solø og Odd Johnsen får sine mikrofly instruktørbeviser. SafePro sertifikatsystemet som benyttes i dag settes i kraft. Midnattsol Cup enda en gang kjempesuksess.

1984
Det store hangglider - året. Nå begynner Bodø igjen å bli populært over det ganske land, hovedsaklig fordi folk med lavere sertifikater kommer hit for å fly lenge og akkumulere mest mulig flytid. EM i hanggliding går av stabelen i Vågå, Gudbrandsdalen, som nå blir vårt rikssenter for hanggliding. Thor Solø deltar i arrangementet. Hanggliding blir godkjent av Norges Idrettsforbund som idrett på lik linje med alle andre og går inn i Norges Luftsportsforbund sammen med fallskjerm og seilflyging. I Nordland betyr det at Nordland Luftsportskrets ser dagens lys. Klubbene blir med ett anerkjente og i det gode selskap. Nordland Luftsportskrets blir ledet av Svein Johansen fra Bodø Fallskjermklubb.

1985
Nordland Luftsportskrets blir overtatt av Thor Solø fra klubben. Langtidsplan for kretsen blir laget hvor klubbene blir tatt med på råd og konklusjonen blir at vi skal arbeide for å klare å få frem en norgesmester i en av idrettene i løpet av fem år. Midnattsol Cup'en blåser bort i regn. 10 års jubileum. Vi leier hele SAS Royal og kjører et tredagers jubileum som samler folk fra hele landet. 110 gjester til middag. Jubileet rammes av et uvær uten like, og våre innbudte østlendinger tror himmelen kommer til å falle ned.

1986
Stig Kilvik, Bodø, blir norgesmester i hanggliding, og ikke nok med det så gjør Alv Eriksen fra Bodø og Magne Aspvik fra Rana det svært godt i flygingen. Arbeidet og all treningen gir oss de resultater vi hadde planlagt. Resten av året flyter vi på bølgen av suksess.

1987
Stig Kilvik gjentar bedriften fra 1986. Klubben er høyt oppe. Stig får kongepokal. Vi flyr mye og arrangerer en flott Midnattsol Cup. Vi etablerer klubbhus på Rønvikfjellet, rett ved startplassen på Latmannshaugen.

1988
For å komplettere Luftsportskretsens satsing blir likegodt Ulf Nicolaisen fra Meløy årets norgesmester. Nå vil alle til Bodø for å fly, for det må jo være noe spesielt her oppe. Aktiviteten er på topp, likevel må året kunne betraktes som et normalår. Klubben flytter klubbhus til Løvetannveien 17.

1989
Klubben starter bygging av eget klubbhus på Løp, ved landingsfeltet. Aktiviteten er laber på grunn av mye dårlig vær.

1990
Spesielt år. Den første paraglider ankommer Bodø. "Springer'n" fører til at hanggliderpilotene blir pionerer igjen. Thor Solø og Odd Johnsen drar til Graddis for å prøvefly dette nye. Liten Midnattsol Cup, men flott flyvær. Stort 15 - års jubileum på Nordvikkroa.

1991
Nye paraglidere kommer på markedet, og vi er med. Nå begynner flere å oppdage at det er svært lettvint å fly paraglider. Midnattsol Cup har begynt å få større deltagelse igjen. Klubben fokuserer på flyglede, ikke nødvendigvis konkurranse. Relativt aktivt år for de som flyr. Guttorm Brekken blir ny instruktør i hanggliding.

1992
Paraglidingen eksploderer, nå skal alle fly paraglider. Thor Solø og Odd Johnsen får instruktørpapirer på paragliding. Nye hangglider instruktører er Tom Gøran Jodal og Jan Roger Benonissen. Vi holder hangglider- og paragliderkurs så hatten passer. Normalår for flyging. Midnattsol Cup igjen en suksess med mange flygere.

1993
Det store paraglideråret. Aktiviteten er på topp og vi flyr over det ganske land. Klubben vokser mye og det er ikke tvil om at paraglideren har gitt klubben ett langt steg fremover. Tom Antonsen bli ny paragliderinstruktør. Midnattsol Cup er plutselig på alles lepper igjen, dette er fordi paraglideren er i ytelser mye lik våre første hangglidere, og dermed blir Keiservarden igjen et yndet sted å fly fra. Klubben skifter navn til Bodø Hang og Paraglider Klubb.

1994
Som 1993: flotte turer og nå er det paraglideren som dominerer, og mange bodøværinger får sin første flytur på egne vinger. Nye og mye bedre paraglidere ser dagens lys. På hangglider fronten er det liten aktivitet, men ett kurs gjennomføres og alle elever fullfører. Paragliderene øker i antall og klubben vokser til over 100 medlemmer. Enda en kjempeflott Midnattsol Cup, om enn med innslag av dårlig vær.

1995
Midnattsol Cup blir en stor suksess. Paraglidere og hangglidere i skjønn forening. Noe dårlig vær skjemmer ikke ett ellers godt arrangement. Midnattsol skvadronen har fått mange nye medlemmer. Dette innebar at mange måtte trå til og fly om natten for å kvalifisere seg. Klubbens medlemmer reiser ut for å fly på nye steder. 20 - års jubileum og stor festivitas. Odd Johnsen utnevnes til æresmedlem.

1996
Klubbtur til Vågå. 20 - års jubileum for Midnattsol Cup, og BHPGK tar en førsteplass ved Jan Roger Benonissen i klassen SP3 +. Petter Strand drar sånn uten videre til Skottland og vinner Scottish Open i konkurranse med 76 skotske og engelske piloter. To paragliderkurs.

1997
Tom Antonsen blir nestleder i HP / NLF og Ola Sakshaug blir varamedlem. Midnattsol Cup er på oppadgående kurve, med besøk fra Sveits og 63 påmeldte i konkurransen. To paragliderkurs og en hanggliderelev. En elev PG forstuer foten under kurset. Klubben tar initiativ til «Nord - Norsk Treffkalender». I september arangeres klubbtur til Øludeniz, Tyrkia. John Bjørnback setter klubbrekord for PG distanse med 52,5 km fra Skjerstad til Beiarn, samme dag som  det ble ny fylkesrekord satt av Edgar Klausen, Narvik, med 55 km fra Junkerdalen til Grønnås.

1998
Ett aktivt år i klubben. En oppringbar vindmålerstasjon settes opp på Keiservarden. Midnattsol Cup velsignes med det beste været i "i manns minne" - 73 påmeldte i konkurransen og 38 nye medlemmer i Midnattsolskvadronen. Vi får besøk fra England og Skottland under cup'en. Fra Bodø sitter Tom Antonsen nå som leder i HP / NLF, Ola Sakshaug er styremedlem og Oddbjørn Andreassen varamedlem. Petter Strand blir instruktør i paragliding. Ett PG kurs, og en mindre ulykke da en elev brekker kravebenet. Stig Kilvik tildeles «Den Gyldne Karabinkrok» for 15 års medlemsskap. Tom Antonsen og Øyvind Skogvoll er sterkt engasjert i utgivelse av (endelig) lærebok PG på norsk. John Bjørnback setter distanserekord PG fra Keiservarden, 38 km til Valnesfjord.

1999
Enda en værstasjon monteres i Beiarn for å øke lysten til å forlate Keiservarden og utforske termikk. Store dugnader gir midler til anskaffelse av både tandem HG og PG. Ett HG kurs og to PG kurs. Distansekurs for PG arrangeres i Junkerdalen i juni. Etter Midnattsol Cup arrangeres klubbtur til Lofoten med stor deltagelse. John Bjørnback setter fylkesrekord i fri distanse for PG fra Graddis til Straumen.

2000
Lite HG flyging, "normalt" PG - år. Thor instruerer på 2 PG kurs, så rekrutteringen der er rimelig bra, kanskje takket være en boom med tandem PG turer? Bra PR har vi også, ikke minst med 10 minutter "Ut i naturen" på NRK. Midnattsolcupen har relativt lav deltagelse, men for tredje år på rad blir Trevor fra London med, også til Lofoten etterpå. Høstens store begivenhet går av stabelen 18.11, nemlig klubbens 25 års jubileum. Thor Solø utnevnes til æresmedlem, den tredje i rekken siden Odd Johnsen (1995) og Jeff Lowery.

2001
Dette året ble et merkeår på sin egen måte - klubben engasjerte seg aktivt i prøveprosjektet "Paragliding med hjelpemotor" i regi av HP / NLF. Thor er testpilot fra Løp, han og teknisk sjæf Robin var på kurs på Voss i løpet av høsten. Petters eminente 3. plass i Norges cup'en på samme sted må også nevnes! Fin cup og fin Lofotentur i år også, sistnevnte dog med lite flyging. Klubbtur til Oludeniz i Tyrkia var en stor suksess. Petter representerte oss i Mexico på nyåret og var også med på acrokurs på Voss. Skolebakken på Bestemorenga ble kraftig opprustet i løpet av sommeren etter initiativ fra Robin.

2002
Kraftig økning i aktiviteten på PG - siden takket være piloter fra kursene i 2001 og 2002. Sjelden har det vært fløyet mer, selv om HG er nesten fraværende. Men også HG har elever på gang. De første utsjekker for "paragliding med hjelpemotor" er utstedt. Medlemmer har igjen vært i Mexico, Midnattsol Cup var vellykket, og vi koste oss i Lofoten.

2003
2 PG kurs dette året med mange ivrige elever. Hjartøya innviet som flysted av Frode Løtvedt og Thomas Martinussen. Ny Mexico reise for 5 av medlemmene. Arbeide med å finansiere innkjøp av vinsj til klubben iverksatt. Usedvanlig gode forhold på lørdagen i årets Midnattsol Cup.

2004
Klubbhuset fikk dette året en etterlengtet oppussing og fremstår nå med gilde fargar. Starten på Keiservarden ble beæret med kunstgress. Det mest positive er kanskje at vi fikk hele 4 nye instruktører i paragliding. Vinsjekurs ble også avholdt på Rognan for egne og inviterte piloter.

2005
En ny milepæl i klubbens historie fant sted 12. Mai. Ørjan, Øyvind og John startet på Bratten og fløy via Keiservarden, Skautuva og over til Mjelde. Ørjan og John fløy så over Mistfjorden til Kjerringøy, Ørjan landet der og John krysset tilbake til Festvåg! Første gang med PG etter HG turen i 1979.... Vinsjing pågår, og det florerer av delutsjekker for PG; acro, tandem, vinsj, instruktører etc. Ingen HG aktivitet fra klubbens side dessverre.